Feb 19, 2016 Posted by:   admin No Comments

Smartnoise er et lydhjelpemiddel bestående av hvit bakgrunnsstøy for personer med ADHD eller oppmerksomhetsproblemer.

Feb 9, 2016 Posted by:   admin No Comments

Stokastisk resonans

Stokastisk resonans er et fenomen hvor et kommunikasjonssignal som egentlig er for svakt til å oppfattes av hjernen kan forsterkes gjennom at bakgrunnsstøy legges til signalet. For at en hjernecelle skal oppfatte et signal fra en annen hjernecelle må signalet være sterkt nok. Bakgrunnsstøyen hjelper til med å ”løfte” et svakere signal slik at det blir sterkt nok til å bli oppfattet av hjernecellene. En synergieffekt oppstår når hjernen gjør nytte av bakgrunnsstøyen, og slik lykkes hjerneceller med å bli aktivert av signaler de ellers ikke ville oppfatte. 

For mer informasjon, les f.eks. McDonnell og Ward (2011)

Feb 9, 2016 Posted by:   admin No Comments

ADHD er å se på som et funksjonshinder, og er hverken hos barn eller voksne en sykdomstilstand med en bestemt behandling. Behandling kan ikke reparere funksjonsnedsettelsen, men begrense symptomene. Der er store individuelle variasjoner i symptomer for mennesker med ADHD, og det finnes mange faktorer i personens livsvilkår og livsmiljø som man må ta hensyn til i planleggingen av en behandling. I tillegg til de typiske problemene med ADHD som for eksempel konsentrasjonsvansker og hyperaktivitet, er det vanlig med angst og depresjon. En del av årsaken til dette er økt følsomhet for stress, og vanskeligheter med å klare livet med alle de krav som stilles i skolen og på arbeidsplassen. Den som har problemer med ADHD blir ofte utsatt for kritikk fra omverdenen og er derfor sårbar, men kan også bli agressiv og utagerende og på den måten havne i en ond sirkel av kaos og konflikter. 

Behandlinger ved ADHD

Psykososiale og pedagogiske tiltak. Disse består hovedsaklig av rådgivning og veiledning i hvordan man møter vanskene i hverdagen. Når det gjelder barn kan dette innebære at man tilbyr foreldrene egne foreldreopplæringsprogrammer. Barnet selv kan også ha stor nytte av direkte trening i sosiale ferdigheter, samspill med andre, impuls- og sinnekontroll, planlegging og organisering, konsentrasjon og utholdenhet, hukommelsestrening og liknende

Atferdsterapi. Denne har som mål å gi hjelp og støtte til å strukturere og planlegge hverdagslivet og å finne holdbare strategier for å håndtere stress og påkjenninger, for eksempel hvordan man kan planlegge tiden sin og dele opp arbeidsoppgavene på en oversiktlig måte. 

Medisinering. Denne kan rette seg både mot de rene ADHD-symptomene som uro og følelsesmessige problemer som angst, uro, søvnforstyrrelser og depresjon. Medisinering er sjelden det eneste tiltaket ved behandling men må ses på som en støtte, og skal alltid kombineres med psykososiale og pedagogiske tiltak. Dette kan være foreldreopplæring og tiltak i barnehage og skole når det gjelder barn, og annen støtte når det gjelder voksne. Medisinering kan bidra til at barnet eller den voksne blir mer mottakelig for de aktuelle tiltakene, og slik kan dra bedre nytte av dem. Det finnes flere ulike typer medisiner som kan være aktuelle. Det som anvendes mest er lave doser av legemidler som påvirker signalsubstansene og som styrer hjernens impulsoverføring, av bl.a. dopamin og noradrenalin. Misbruk er ikke uvanlig hos personer med ADHD, ofte som et resultat av selvmedisinering med ulike typer narkotika. Adekvat behandling av ADHD er derfor viktig for å unngå misbruk.  

Innsats i skole og barnehage. Dette er også et viktig innslag i støtten og behandlingen. Det kan bestå av opplæring og veiledning til lærere om pedagogiske arbeidsmåter, tilpasning av skolemiljøet og samarbeidet mellom hjem og skole. Det finnes i dag mye kunnskap om virksomme pedagogiske metoder for barn med ADHD, men den er ofte ikke tilstrekkelig utbredt blandt lærere. Ofte trenger barnet også særskilte spesialpedagogiske eller andre tiltak for å ivareta eleven. En personlig voksenstøtte i form av en assistent er nødvendig for noen barn. Noen kan også ha behov for undervisning i en liten gruppe. 

Arbeidsminnetrening på data. Eksempler på dette er Minnelek og RoboMemo, som er treningsprogrammer som gjennomføres over 25 dager i ca. 30 minutter om dagen. En effekt av denne treningen er at man blir bedre på selve dataspillet, men det har enda ikke lyktes å vise til stabile overføringseffekter til andre områder, som f.eks. til skolearbeid.

Neuro-feedback eller EEG biofeedback. Gjennom å avlese hjernens elektriske aktivitet forsøker man å lære personer å kjenne igjen og å selv skape en tilstand av fokusert oppmerksomhet. Når hjernen produserer bølger av rett frekvens så vises dette på en dataskjerm slik at man selv kan lese av tilstanden man er i. Det er påvist effekter av neuro-feedback men de er ganske små og det kreves lang trening å oppnå resultater, ca. 40 uker. Det pågår nå et studie ved Karolinska instituttet i Stockholm der man undersøker effektene av både neuro-feedback og arbeidsminnetrening, men mere forskning er nødvendig før man kan uttale seg om effektene av disse behandlingene.

Essensielle fettsyrer. Omega 3 har trolig en gunstig effekt ved ADHD. En stor ny studie har også funnet en svak nedgang i ADHD-symptomer gjennom å tilføre essensielle fettsyrer i kosten, såkalt omega 3-olje som også finnes naturlig i fet fisk. 

Under finner du to såkalte SNAP-tester i pdf-format, et tilpasset lærere og en test for egenvurdering.
For lærere
Egenvurdering

Feb 3, 2016 Posted by:   admin No Comments

Årsakene til ADHD er enda ikke fullstendig kartlagte. Mye taler likevel for at biologiske faktorer kan være en viktig årsak. En vanlig oppfatning er at ADHD er resultatet at dårlig oppdragelse og dårlig innflytelse fra foreldre (eller andre variabler i familiemiljøet). Dette er IKKE SANT, foreldre skal absolutt ikke klandres eller kjenne skyld om deres barn blir diagnostisert med ADHD. Selv om årsaken til tilstanden ikke er fullstendig avklart, er det helt klart at dårlig foreldrearbeid ikke leder til ADHD. Det sosiale miljøet kan påvirke vanskelighetsgraden på symptomene og spesielt graden av funksjonsnedsetting hos barnet.

Genetiske faktorer

Mye tyder på at ADHD er arvelig. Studier har vist at arvelighetsfaktoren for ADHD er sterk, ca. 75 % kan forklares genetisk. Det innebærer at de fleste barn med ADHD synes å ha minst en biologisk slektning med funksjonshinderet, og minst en av tre fedre som hadde ADHD symptomer i ungdommen har et barn med ADHD. Dessuten har studier av eneggede tvillinger funnet at dersom den ene tvillingen har ADHD er risikoen 90% for at den andre også har det. Forskning pågår fortsatt, men genetiske faktorer ser ut til å bidra til sårbarheten for ADHD. Det er ennå ikke identifisert et enkeltstående gen med stor betydning for at ADHD oppstår, de sterkeste genkandidatene er koblet til hjernens dopaminsystem. 

Avvik i hjernen

Forskning har vist at det er forskjeller i noen av hjernens signalsubstanser, eller nevrotransmittersubstanser som gjør at hjerneceller kan kommunisere med hverandre. Først og fremst  er nivået på nevrotransmitteren dopamin lavere hos de som har ADHD. Farmakologisk ADHD -behandling høyner disse nivåene (f.eks. Concerta, Ritalin). Studier med bilder av hjernen med fMRI og EEG har vist at personer med ADHD har vanskeligere for å aktivere de delene av hjernen som er nødvendige for oppmerksomhet og aktivitetskontroll. Videre har man funnet at nødvendig samordning mellom hjernens ulike deler er dårligere hos personer med ADHD. Det er viktig å notere at alle disse dataene er fra grupper av barn og ungdommer, og at man ikke kan dra konklusjoner om individer fra disse testene. Man kan altså ikke stille diagnoser etter data fra bilder av hjernen, men det må gjøres en vurdering av et antall ulike faktorer. En vanlig test er SNAP-skalaen hvor lærere, foreldre og/eller du selv gjør en vurdering av hvilke og hvor vanskelige symptomer du har. SNAP-skalaen bygger helt på de diagnosekriteriene som den amerikanse psykologforeningen (APA) har utformet (DSM V, se vedlegg).

Kosthold

Idèen om at årsaken til ADHD skyldes en viss type næringsinntak, spesielt raffinert sukker og tilsetningsstoffer med vekt på kunstige fargestoffer, er ikke vitenskaplig bevist. Dette er kontorversielt og har blitt diskutert mye, studier har likevel vist at såkalte Azofarger som finnes i godteri (rødt og blått) kan bidra til økt hyperaktivitet og oppmerksomhetsproblemer. At rent sukker skal ha effekter på ADHD- symptomer er ikke påvist på en pålitelig måte enda, men generelt vet man at en jevn blodsukkerkurve øker forutsetningene for konsentrasjon og utholdenhet hos alle barn. Et sunt kosthold bidrar til alle barns velvære. En stor ny studie har også funnet en svak reduksjon av ADHD-symptomer gjennom å tilføre essensielle fettsyrer i kosten, såkalte Omega 3- oljer, som også finnes naturlig i fet fisk.